Når Monsternett klatrer i mast

I Monsternett er det fire montører som klatrer i master. De har sertifikat på at de har nødvendig opplæring, som må til  for å ha lov til å arbeide i mastene.

Sverre Nilsen er å se virkelig høyt til værs fra tid til annen, når nye master reises og sendere monteres.

Det er Sverre som forteller hvordan hverdagen er for de som klatrer i høye master i denne artikkelen.

Saken fortsetter under bildet.

Her forbereder Lasse (t.h.) og Sverre seg til å klatre i masta på Liatoppen, som ble montert i juni 2017.

Sikkerheten er viktig

Monsternett har utstyr i mange master. Både i egne master og i andres master hvor vi leier plass.

Noen ganger må det gjøres vedlikehold på antenneutstyret og andre ganger gjøres det utbygginger og nytt utstyr skal monteres. Vi tar også på oss klatreoppdrag for andre bedrifter.

Når man klatrer i konstruksjoner flere titalls meter over bakken er selvfølgelig sikkerheten viktig.

Vi bruker klatreseler med to store kroker. Disse krokene huker vi fast i konstruksjonen og flytter med oss etterhvert som vi beveger oss i masten. Men vi løsner kun én krok om gangen.

Om vi skulle være så uheldige å falle vil vi alltid være sikret med den andre kroken.

Dersom ulykken skulle være ute har vi alltid med oss en bag med evakueringsutstyr. Ved hjelp av dette utstyret kan en av oss fire den andre ned om nødvendig. Vi har trent på dette, men vi har heldigvis aldri måttet bruke dette i en reell situasjon.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Høyt henger de, Sverre og Lasse, men sure er de sjeldne.

Bad til Gud i 38 meter høy mast

Alt klatreutstyr blir sertifisert og kontrollert for skader og feil hvert år. Slik kan vi være trygge på at utstyret vi bruker er til å stole på.

Men når det er sagt så skjer det svært lite ulykker ved masteklatring. De fleste fallulykkene skjer faktisk fra høyder under to meter! Kanskje fordi man da ikke tenker så nøye på sikkerheten?

Høydeskrekk har vi naturligvis ikke, men en viss respekt for høyder har de fleste.

Jeg husker første gangen jeg skulle klatre. Da skulle jeg opp i en 38 meter høy mast for å bytte ut noe antenneutstyr, som var montert i toppen.

Etterhvert som jeg klatret høyere gikk det saktere og saktere og jeg ble mer og mer skjelven i beina. Jeg måtte be til Gud hele veien opp.

Da jeg var ved toppen og hadde spent fast magestroppen ble jeg roligere. Etterhvert følte jeg meg også ganske trygg. Jobben i toppen tok omlag to timer, og det gikk det veldig greit.

Nå for tiden synes jeg ikke det er ubehagelig å klatre høyt, men det kan noen ganger være ubehagelig å klatre allikevel. Ruskevær, kanskje med mange kuldegrader, er sjelden forhold det er gøy å være i toppen av en mast i. Da vil jeg helst slippe å klatre.

Men på en sommerdag med blå himmel og når sola steker i nakken, da er det fint å klatre. Da kan man også nyte utsikten som ofte er fabelaktig 30 meter over bakken!

Høyt henger vi, men sure er vi ikke! (Som regel ikke i alle fall.)

Artikkelen fortsetter under bildet.

På med hjelmen for Lasse. Sikkerhet kommer først!

Ønsker du solid bredbånd til hytta di? Monsternett tilbyr bredbånd til hytta , bredbånd til hus og bredbånd til bedrifter !

Artikkelen er skrevet av Sverre Nilsen