Klatring i mast

I Monsternett er vi to montører som klatrer i master. Vi har sertifikat på at vi har nødvendig opplæring. Det er nødvendig for å ha lov til å arbeide i master.

Monsternett har utstyr i mange master. Både egne i master og i andres master hvor vi leier plass. Noen ganger må det gjøres vedlikehold på antenneutstyret og noen ganger gjøres det utbygginger og nytt utstyr skal monteres. Vi tar også på oss klatreoppdrag for andre bedrifter.

Når man klatrer i konstruksjoner flere titalls meter over bakken er selvfølgelig sikkerheten viktig. Vi bruker klatreseler med to store kroker. Disse krokene huker vi fast i kontstruksjonen og flytter med oss etterhvert som vi beveger oss i masten. Men vi løsner kun én krok om gangen. Om vi skulle være så uheldige å falle vil vi alltid være sikret med den andre kroken.

Om ulykken skulle være ute så har vi alltid med oss en bag med evakueringsutstyr. Med hjelp av dette utstyret kan en av oss fire den andre ned om nødvendig. Vi har trent på dette, men vi har heldigvis aldri måttet bruke dette i en reell situsjon.

Alt klatreutstyr blir sertifisert og kontrollert for skader og feil hvert år. Slik kan vi være trygge på at utstyret vi bruker er til å stole på. Men når det er sagt så skjer det svært lite ulykker ved masteklatring. De fleste fallulykkene skjer faktisk fra høyder under to meter! Kanskje fordi man da ikke tenker så nøye på sikkerheten?

Høydeskrekk har vi naturligvis ikke. Men en viss respekt for høyder har de fleste. Jeg husker første gangen jeg skulle klatre. Da skule jeg opp i en 38 meter høy mast for å bytte ut noe antenneutstyr som var montert i toppen.  Etterhvert som jeg klatret høyere gikk det saktere og saktere og jeg ble mer og mer skjelven i beina. Jeg måtte be til Gud hele veien opp.

Da jeg var ved toppen og hadde spent fast magestroppen ble jeg roligere. Etterhvert følte jeg meg også ganske trygg. Jobben i toppen tok omlag to timer. Etter det gikk det veldig greit. Nå synes hverken jeg, eller Lasse, min klatrekompis og kollega, at det er ubehagelig å klatre høyt.

Så høyden synes jeg ikke er ubehagelig. Men det kan noen ganger være ubehagelig å klatre alikevel. Ruskevær, mange kuldegrader er sjelden gøy i toppen av en mast. Da vil jeg helst slippe å klatre. Men på en sommerdag med blå himmel og når sola steker i nakken, da er det fint å klatre. Da kan man også nyte utsikten som ofte er fabelaktig 30 meter over bakken!

Høyt henger vi, men sure er vi ikke! (Som regel ikke i alle fall.)

Skrevet av Sverre Nilsen

Arbeid i en mast i Sponvika.

Utsikt over vinterlandskapet fra en mast i Skjeberg.

Her er undertegnede i en mast som Monsternett bygget i Akershus.

Denne masten ble reist med helikopter. Her fjerner vi stroppen masten hang i.

Lasse i Monsternetts mast på Pilegård. Her snakker han med en av våre teknikere.