Hva slags trådløst nett trenger du?

La oss først se litt på forskjellige bransjer og typer virksomheter vi leverer trådløse løsninger til:

Bedrifter

Fra de minste til de største, med få og mange ansatte, og små og store lokaler, på små og store arealer. Noen også med virksomhet fordelt over flere bygg, der det trådløse nettet må virke likt alle steder.

Et vanlig oppsett er et trådløst nett for ansatte og et trådløst nett for gjester og kunder. Verdt å tenke på ved anskaffelse er: Størrelsen på arealer og lokaler, hvor det er behov for dekning, hvor mange brukere det er, hvor de oppholder seg og hva de skal bruke nettet til.

Hoteller og overnattingssteder

En vanlig utfordring med hoteller, er at bygningsmassen gjør det krevende å bygge trådløse nett som virker like bra på alle rom. Gjesten forventer dekning fra bar til rom, uten å måtte bytte mellom flere nett eller oppleve sjenerende utfall.

WiFi må selvsagt fungere knirkefritt i konferansesaler og møterom, fellesarealer, i restaurant/bar, til bruk for ansatte, trådløse betalingsterminaler og så videre. Dette stiller ytterligere krav til at det trådløse nettet kan deles opp, for eksempel slik at gjestenett og administrasjonsnett er separert.

Spisesteder og utesteder

I utelivsbransjen har kravet til nettilgang endret seg, og pandemien var en pådriver. Flere steder går over til at gjestene bruker app for bestilling av mat og drikke. I tillegg brukes nettet til strømming av musikk – for eksempel med Sonos – eller overføring av fotballkamper.

Møte- og forsamlingslokaler

I dag leverer vi til mange typer møte- og forsamlingslokaler. Dette spenner fra foreningslokaler og velhus til kirker og bedehus. Det er vanlig at lokalene leies ut, og et fungerende trådløst nett er en forventning både for egen aktivitet og i utleie.I utelivsbransjen har kravet til nettilgang endret seg, og pandemien var en pådriver. Flere steder går over til at gjestene bruker app for bestilling av mat og drikke. I tillegg brukes nettet til strømming av musikk – for eksempel med Sonos – eller overføring av fotballkamper.

Innen- og utendørsarenaer

Ishockeyhaller, fotballarenaer, kultursaler og festivaler har minst en ting til felles: Det samles mange mennesker på kort tid. Mobilnettet er ikke alltid dimensjonert for så mye samtidig bruk på ett sted, og det er derfor ekstra viktig at WiFi-nettet fungerer som det skal.

Ting å tenke på: Hvor mange mennesker kommer det? Hva slags bruk skal nettet dimensjoneres for? Hvor store arealer skal dekkes?

Leirsteder, campingplasser, hyttelandsbyer m.m.

På slike steder skjer det ting både ute og inne. Innendørs har man samlingslokaler og spisesaler. Ute har man ofte til dels store arealer hvor folk samles til arrangementer og grillfester og overnatter i telt eller campingvogn.

Det kan være mange brukere, og særlig ved dårlig vær kan belastningen være svært høy. Det at mye foregår utendørs, stiller større krav til det trådløse utstyret.

Leilighetsbygg og utleiere

Trådløse nett er ofte ønskelig for å gi bredbånd til alle leiligheter i utleiegårder og -bygg. Vi har laget en egen informasjonsside for utleiere - trykk her for mer info.

Noe av forklaringen på at mange trådløse nett ikke svarer til forventningene, er nok at man har valgt (eller blitt pådyttet) forskjellige løsninger uten at man helt hadde tenkt gjennom hva man trengte.

Et klassisk eksempel:

Det følger med en trådløs ruter med bredbåndet. Den fungerer for så vidt greit, men dekker ikke hele lokalet. For eksempel lageret eller kontorene nederst i gangen.

Man gjør det man kan ved å kjøpe ekstra trådløse rutere og “WiFi-forsterkere” av ymse fabrikat, men merker fort at nettet oppleves som ustabilt. Ikke bare må man bytte nettverk når man beveger seg fra et område til et annet, men man merker kanskje at PC-en, nettbrettet eller mobilen, helt plutselig og uten forvarsel “hopper” tilbake til nettet som står lengst unna. Og nå har også det trådløse nettet fra den opprinnelige trådløse ruteren plutselig blitt ustabilt, også.

Så har man kanskje hørt bransjens siste moteord – Mesh-nettverk – og skaffer seg det. For så å oppleve at nettet likevel er ustabilt, spesielt der man nå trodde det skulle bli bra (lengst unna hovedpunktet). Og at “slavesenderne” blinker rødt og klager på at de ikke har kontakt med nettet.

Vi kunne lagt ut i det vide og det brede om hvorfor det er slik og hvilke løsninger som finnes, men vi må først finne ut av hva du egentlig trenger.

Om vi ikke sjekker det først, spenner vi vogna for hesten og gjør slik som dessverre er litt for vanlig i denne bransjen: Skyter først og spør etterpå. Altså anbefaler tekniske løsninger før vi vet hva det er behov for.

Så første steg er altså å finne ut av ting som:

• Hva skal nettet brukes til? Er det kun for ansatte? Sitter de på faste kontorer, eller flytter de seg rundt? Har du annet utstyr som må være trådløst, som kameraer, sensorer, alarmer, styringssystemer, skrivere eller betalingsterminaler?

• Annen bruk: Er det greit at gjester og kunder får WiFi-koden? Eller bør de koble seg til en adskilt trådløs sone, slik at de ikke har tilgang til hele bedriftsnettverket? Hva med de ansatte – skal de få koble til hva de vil på WiFi-nettet, inkludert treningsklokka eller smartradioen som ble kjøpt på en heller tvilsom utenlandsk nettside?

• Hvordan ser lokalene ut? Her tenker vi på størrelse, utforming og materialer i vegger og etasjeskiller. Mange materialer, for eksempel armert betong, demper trådløse signaler mye.

• Hvor vil vi ha dekning? Overalt? Kun noen kontorer? Spiserom og møterom? Hva med lager og produksjonslokale? Utendørs? Er virksomheten fordelt over flere bygg?

• Hva skjer fremover? Å spå fremtiden er ikke lett. Men har du vekstplaner? Skal bygget utvides? Ny avdeling?

Vi stopper her i denne omgang. Men som du ser, er det en del å tenke på.

Heldigvis trenger du ikke gjøre alt dette alene. Vi hjelper deg å få oversikt, stiller nødvendige spørsmål, befarer og finner en fin løsning for deg og bedriften din.

Rull nedover for å fortsette til delen om myter om trådløse nett, eller ta kontakt nå for å få hjelp til å løse WiFi-problematikken en gang for alle:

Myter om trådløse nett

Det er mange myter ute og går, også blant erfarne datafolk. Her har du et lite utvalg:

I tillegg er det mange myter ute og går, også blant erfarne datafolk. For eksempel:

Myte 1: “Trenger vi bedre dekning, kan vi sette inn flere trådløse rutere eller Wi-Fi-forsterkere”

Ekstra trådløse rutere, eller Wi-Fi-forsterkere og rekkeviddeforlengere, kan være nyttige av og til, men de er ikke en universell løsning, og man må vite hvordan man bruker dem.

Om de kan brukes, avhenger av behov, kvalitet og oppsett. For de aller enkleste behovene kan det kanskje gjøre nytten, men er sjelden anbefalt, verken hjemme eller på jobb. I mer komplekse miljøer er det helt utelukket, dersom man er opptatt av et stabilt, trådløst nett som fungerer.

Erfaring viser at slike “løsninger” blir tungvint og vanskelig å få til å spille godt sammen i praksis. Flere separate trådløse rutere eller forsterkere snakker ikke sammen, slik at de i praksis gir deg ulike, adskilte trådløse nett på samme sted.

Det er ingenting som koordinerer dem med hverandre, og dermed ender du opp med flere nettverksnavn å forholde deg til, enheter som sender på samme kanaler og forstyrrer hverandre, samt enheter som hopper til det foretrukne nettverket fremfor nettverket de burde bruke.

Resultatet er ofte redusert nettverkshastighet, dårlig stabilitet og dårlig dekning – og mer frustrasjon og irritasjon.

Myte 2: "En kraftigere ruter løser dårlig dekning"

Det kan virke som om en sterkere ruter automatisk vil forbedre dekningen, men det er ikke så enkelt:

• Toveiskommunikasjon: Selv om en kraftigere sender kan forsterke signalet til ønsket område, krever bredbånd effektiv toveiskommunikasjon. Enhetene dine må kunne sende tilbake bekreftelser på mottatte data i motsatt retning. Siden enheten dine har samme effekt som før, vil trafikk motsatt vei fortsatt ha svake signaler og gjøre at du kan oppleve ustabilitet og hyppige avbrudd i tilkoblingen.

• Risiko for nye problemer: Et sterkere signal kan overbelaste mottakerne på nærliggende utstyr, noe som resulterer i lavere hastighet og ustabilitet for de enhetene som er nær ruteren.

• Begrensninger i sendestyrke: Lovlige begrensninger på sendestyrke betyr at det sjelden er mangel på senderens signalstyrke som er problemet. Det meste av tilgjengelig utstyr overholder allerede disse standardene. Det er sjelden manglende signalstyrke er det egentlige problemet.

Myte 3: “Kraftigere antenner gir lengre rekkevidde”

Det er en vanlig misforståelse at kraftigere antenner alltid er bedre:

• Antenner er som lampeskjermer: Tenk på en antenne som en lampeskjerm. Den øker ikke kraften i lyset, men styrer hvor lyset skal gå. På samme måte sender en antenne med høyere forsterkning (målt i dB, desibel) mer av sin energi i en bestemt retning, lik en smalere lysstråle.

• Viktigheten av retning: Det er retningen og måten energien sendes på som avgjør hva slags antenne som passer for dine behov. Det betyr at en kraftigere antenne ikke nødvendigvis er bedre, men må være riktig tilpasset etter hvor du trenger dekning.

• Må beregnes: I noen situasjoner kan en antenne med høyere forsterkning være nyttig, men dette krever nøye beregning og vurdering av ditt spesifikke behov og omgivelser.

Det er altså ikke alltid at "kraftigere" er synonymt med "bedre" når det gjelder trådløse antenner.

Myte 4: “Trådløst er ustabilt uansett”

Det er en vanlig oppfatning at trådløse nettverk er grunnleggende ustabile. Dette er en overdreven generalisering. Her er noen punkter som nyanserer dette bildet:

• Teknologiske forbedringer: Moderne trådløse nettverk benytter avansert teknologi som forbedrer stabilitet og ytelse. Nyere teknologi, bedre standarder og bedre interoperabilitet (at forskjellig utstyr kan snakke med hverandre) bidrar til mer pålitelige og jevne tilkoblinger.

• Miljøpåvirkning: Stabiliteten til et trådløst nettverk kan påvirkes av mange faktorer, som fysiske hindringer, interferens (forstyrrelser og støy) fra andre enheter, og til og med værforhold. Korrekt plassering og konfigurasjon av utstyret kan imidlertid minimere eller eliminere disse problemene.

• Riktig utstyr og oppsett: Valg av riktig utstyr og korrekt oppsett er avgjørende. Utstyret som passer til bruksområdene og arealene du vil dekke, sammen med riktig plassering, gjør en stor forskjell.

• Nettverksadministrasjon: Regelmessig vedlikehold og oppdatering av nettverksutstyr hjelper også med å holde tilkoblingen stabil. Utstyr som er godt støttet av produsentene, oppdateres fortløpende med ny programvare som fikser feil og legger til nye funksjoner.

Mens det er sant at trådløse nettverk kan oppleves som ustabile, viser erfaring at de fleste problemene kan løses eller forebygges med riktig utstyr, konfigurasjon og oppfølging.

Myte 5: “Trådløst er alltid tregere enn kablet”

Myten om at trådløse nettverk er tregere og mer ustabilt enn kablede nett er seiglivet, men i stor grad utdatert.

Dette henger igjen fra tidligere tider, men nyere Wi-Fi-standarder har redusert hastighetsgapet betydelig. Teknologiske fremskritt har gjort at trådløse nettverk nå kan tilby hastigheter som er sammenlignbare eller til og med overgår kablede nettverk i visse situasjoner. Kablede nett har som regel høyere hastighet på papirer, men for de fleste er moderne trådløse nettverk mer enn tilstrekkelige.

Fleksibiliteten og brukervennligheten Wi-Fi gir, er ofte viktigere enn den marginale hastighetsfordelen som kablede nettverk har. Kablede nettverk fortsatt har fordeler i visse situasjoner, men et moderne trådløst nettverk er et fullverdig alternativ for de fleste bruksscenarier.

Myte 6: “WiFi-stråling er skadelig for helsen”

Påstanden om at Wi-Fi-stråling er skadelig for helsen støttes ikke av omfattende forskning gjennom mange år.

Wi-Fi-enheter utstråler ikke-ioniserende lavnivå elektromagnetisk stråling, som ikke er sterk nok til å bryte kjemiske bindinger eller skade DNA (i motsetning til ioniserende stråling som f.eks. røntgen).

Vitenskapelige studier og organisasjoner som Verdens helseorganisasjon (WHO) har ikke funnet bevis for at Wi-Fi-stråling utgjør helsefare ved normal bruk.

Eksponeringen for Wi-Fi-stråling ligger godt under internasjonale sikkerhetsgrenser utviklet for å beskytte mot oppvarmingseffekter. Videre er Wi-Fi-stråling relativt svak sammenlignet med elektromagnetisk stråling fra andre ting vi omgir oss med i hverdagen.

Hvis du vil knuse flere myter og få deg et nett som fungerer, så fortsett å lese eller ta kontakt nå:

Oppsummert

Med andre ord: Hvis du har et trådløst nett som ikke virker, eller du skal skaffe nytt Wi-Fi-nettverk, så er det en del ting man må tenke på:

• Det finnes mange måter å bygge trådløse Wi-Fi-nettverk på. Type utstyr, oppsett, hvor sendere plasseres, interferens og type bruk er ting som må vurderes.

• Ulike virksomheter har ulike behov, og det må gjenspeiles i valg av løsning. En løsning som fungerer godt på ett sted, gjør ikke nødvendigvis det et annet sted.

• Moderne, trådløse nett er i praksis like raskt, stabilt og effektivt som kablede nettverk – forutsatt at det velges riktig løsning som er tilpasset behovene.

For at du skal slippe å stresse med å velge løsning, kartlegger vi behovene sammen med deg før vi anbefaler en løsning. Kartleggingen består som regel av noen spørsmål og en befaring.

Har vi en løsning (og det har vi jo som regel) så gir vi deg et forslag og tilbud.

Husk:

• Vi kartlegger sammen med deg så du får den beste løsningen for behovene du har.

• Vi har egne teknikere og montører som setter opp, monterer og kjører i gang løsningen.

• Vi overvåker og drifter løsningen, slik at den holdes oppdatert.

• Ved feil og problemer, er vi ikke langt unna.

Ta kontakt nå for å se på en løsning: